Sweet home Alabama

Dag 3

22 juli 2009

Det har vært en travel dag i dag. Vi dro rundt åtte på morgenen til dyresykehuset i Alabama. Siden det ville ta rundt en halvtime å ta røntgenbilder av Porter, fikk jeg og Danna en omvisning rundt store deler av sykehuset. Vi så maskiner som de brukte for å finne kreft, staller hvor de hadde hestene, og en der hvor de hadde dyr som hadde smittsomme sykdommer som salmonella etc. Det var veldig stort der, mange dører, og operasjonsbord. Da vi kom tilbake fikk vi noen dårlige nyheter. Porters hofter har ikke forbedret seg noe, (han har blitt påkjørt av en bil tidligere, og har vært operert). Nå må stakkars Porter på 9 mnd ha enda en operasjon, eller mest sannsynelig to faktisk…
Da vi dro hjem fra sykehuset dro vi innom en Sandwich ”restaurant”, og spiste noen stoooore bagetter. De var kjempegode, men sikkert fylt med sukker though…
Da vi kom hjem koste jeg med dyrene igjen. Alice er altfor glad i oppmerksomhet, og hun elsker skoene jeg har. Hun lukter på de hele tiden, og prøver å tygge på dem. Det samme gjør hun med håret mitt… Men jeg tror jeg og Alice skal bli gode venner. Hvis jeg løper, galopperer hun etter meg, men jeg har funnet ut at esler ikke er verdens raskeste dyr, haha.
Har også vært litt på dataen i dag og fått pratet med kjentfolk.
Danna ordnet Lexie for en liten tur, ikke for ridning, men for vogn! Vi skulle gjøre Lexie mindre ”hyper” så vi gikk en runde rundt ”the main road” i skogen, der de pleier å kjøre med Golf Carten. Det var helt ok, men jeg liker mye bedre å ri!
Så når vi kom tilbake salet jeg opp Sarah. Det var litt uvant, siden her nede rir de Western, mens jeg er vant til Engelsk ridestil. Synes det var enklere med Western da. Skal si det var deilig å få ri igjen, spesielt når det kommer en slette og du bare kan sette i full galopp! Sarah var veldig fin å ri også, selv om hun noen ganger kan bli litt treg, og sta, men skjønner henne, jeg hadde ikke orket å løpe i den varmen her.
Etter hvert hadde vi middag. Synes det er veldig rart å be før jeg spiser, spesielt når jeg ikke tror på Gud i det hele tatt! Føles veldig unaturlig å måtte si ”Amen”, men jeg blir vel vant til det?
Noen ganger lurer jeg på om jeg skal le eller ikke. Glen sier alltid ett eller annet i bønnen som får meg til å trekke på smilebåndet, som i stad ”Help me finding a Nickname for Stine”, haha.
Han er veldig tullete, og elsker å spørre spørsmål som han vet jeg svarer feil på.
”Do you have 4th of July?” (Amerikanske nasjonaldagen)
Så jeg svarer jo ”No”
Selvfølgelig feil svar, for da begynner han ”You don’t have 4th of July? It goes like the 3th, the 5th, the 6th?” Haha.
Senere kom naboen Dennis, (han fra Sveits), og var her en god stund. Synes det er veldig morsomt å høre på alt han har å si. Det kommer alltid noe morsomt ut av munnen hans, og han har alltid noen spørsmål om Norge. Jeg har forresten blitt mye flinkere til å forstå hva de sier her, og blitt mer vant til å snakke Engelsk, så det blir bedre for hver time som går!


Dette er hvor jeg sover: